Testo Menneskefar

På flaggermusvinger over måneblått fjell,
i villfarne kast i en heksekunstkveld.
Gir tørke til tårer.
Gir noia til fred.
I brusende årer
dykker hun ned.

Med uvøren skaper i svartkledde øyne hypnotiserer en vinternattsheks.
Hun river ut minnet.
Gir ondskap til sjel.
Hun kysser på kinnet
en menneskekrel.

I ulmende skrekk, men med fryd i ditt indre,
dras du mot Kvinnen med utsultet dyd.
Du rives i filler,
tømmes for saft,
i drømme om biller
i bråkåte kast.

Oppfylt med svømmende larver mot lyset
gir hun deg tanken tilbake og flyr. Over en tinde,
inn i en verd.
Der starter en Kvinne
som svanger en ferd.

På flaggermusvinger over måneblått fjell,
i villfarne kast i en heksekunstkveld.
Brus ifra oven.
Heksebarns latter.
Skrik fra en Kvinne.
Nattegrå datter.

I tåkedamp skimter du flagrende skygger.
Hjertet i kroppen din banker men dør.
Født gjennom tåke,
lyssky og var.
Heksenattdatter,
Menneskefar.