Testo Evighetens Kall

En rytter kom fra ingensteder
Til ingensteder skulle han
Han rir på igjengrodde stier
Midt i natten rir han
Besatt av evighetens kall
Forført av evighetens mørke

På en gild hest, svart den er Med sverdet hevet mot sky
Uten stans med et mål i det fjerne
Som bål er hans øyne, de skinner av ild

Besatt av evighetens kall
Forført av evighetens mørke

Over sildrene bekker
Over mosegrodde stubber
I frost eller taake
Fortsetter hans uendelige ritt

Ut fra evigheten han kom
Inn i evigheten han dro
En rytter kom fra ingensteder
Til ingensteder skulle han
Han rir på igjenn grodde stier
Midt i svarte natten rir han